BRUK AV EN NY TYPE MP-3 OPPTAKER I LESETRENINGEN

Skrevet av Sigmund Holstad, 2012.

Dette er en liten, oppladbar MP-3 opptaker med innebygd minne, batteri, mikrofon og høytaler, alt i en og samme innpakning.

Denne MP-3 mikrofonen har jeg brukt mye i lesetreningsopplegget jeg satte sammen og brukte i over 1 år på elever fra bl.a. en 5. klasse.

Hovedbruken av denne MP-3 opptakeren har vært å dokumentere og ikke minst illustrere ovenfor elevene den fremgangen de har hatt gjennom lesetreningsopplegget jeg satte sammen og brukte på små- og mellomtrinnet.

Elevene syns det både er motiverende, spennende og morsomt å bruke mikrofonen i lesetreningsøktene vi har hatt, samtidig som de for meg som fagperson er en god dokumentasjon på fremgangen som hver enkelt elev foreviser.

Det som også har vist seg, er at elevene i stor grad korrigerer egne talefeil etter hvert som de hører egne opptak av lesingen. Å få en auditiv tilbakemelding på egen tale synes å gjøre elevene mer bevisst på tonasjon og uttale, noe som er en fin bieffekt av selve lesetreningen.

Jeg har også laget en egen lydbok med denne samen med en klasse, hvor alle elevene bidro med å lese inn sin del av historien. Samtlige syns det var kjempestas, og alle øvde godt på den delen av teksten de skulle lese inn. Deretter laget elevene egne omslag til cd- coveret. ”Dette er jo som å ha vårt eget lydstudio det”, var kommentaren flere elever kom med.

Det skal sies at flere av jentene ønsket å synge sanger som vi også kunne legge over egne cd’er, men så langt kom vi dessverre ikke.

Mikrofonen tar opp direkte i MP-3 fomat, og trenger ikke noe forhåndsinstallert program for å laste over lydfilene til en PC. Det er bare å plugge den i USB- uttaket, kopiere over mappa, og voila, alt er klart til avspilling. Kan ikke bli stort enklere enn det.

Den har et innebygd minne på 128 MB, noe som tilsvarer ca 2 timers høykvalitets opptakstid i MP-3 format før det må lagres. Bruker man en lavere lydkvalitet, blir opptakstiden desto lengre.

Det geniale er at man heller ikke trenger noen overganger for å laste ned til PC'en, da det faktisk er en innbygd USB kontakt i enden på mikrofonen.

Mikrofonen lades også opp ved hjelp av USB- uttaket, som du og ser på bildet, noe som gjør at en slipper å måtte styre med batterier.

Jeg ser for meg at denne MP-3 mikrofonen også kan brukes til følgende aktiviteter:

• Intervju
• Hørespill
• Rollespill
• Produskjon av egne lydbøker, både faglige og andre
• Innspilling av notater på skoleturer
• Pod- Casting på blogger og nettsider
• Innøving av teaterroller/tekster
• Utvikle elevers tale- og lytteferdigheter
• Opptak av lyder og musikk

Det har kommet en ny modell av denne MP-3 mikrofonen som er tilpasset litt eldre
barn og elever. Den har i tillegg et eget LCD display to uttak for hodetelefoner, og ser mere ut
som en ordinær mikrofon.

Jeg har begge utgavene, og har brukt begge i forbindelse med lesetreningen mv.

Disse mikrofonene er enkle, men effektive redskap i bl.a. leseopplæringen, og er definitivt et verktøy jeg kommer til å bruke mye neste gang jeg har elever som trenger ekstra støtte i lesetreningen igjen.

"TALERØR" TIL TRENING AV SPRÅK OG VOKALISERING

Dette er en telefonlignende enhet som gjør at elevene hører seg selv klart og tydelig mens de snakker. Jeg har selv brukt den sammen med barn som sliter med ulike talefeil, med gode resultater.

Det som gjør denne enheten unik, er at den forsterker elevenes stemme, og gir dem en umiddelbar auditiv tilbakemelding på egen vokalisering mens de leser.

Jeg har brukt dette lesetreningshjelpemiddelet som et supplement til MP-3 mikrofonen, da denne forsterker elevenes stemme og gir dem en direkte auditiv feedback mens de trener på lesing og uttale.

Det virker også som at det å få en slik direkte auditiv respons på egen lesing, gjør at elevene raskere trener opp og korrigerer ulike talefeil.

BRUK AV DIGITALT MIKROSKOP I UNDERVISNINGEN

Nå går det med stormskritt mot vår, og naturen rundt oss er i ferd med å våkne. Dette er den tiden på året da elevene viser størst undring, og kommer med spørsmål om det meste som skjer med naturen nå om våren.

Her bruker jeg et tigitalt mikroskop, for å vise elevene de små detaljene som gjør naturen så utrolig fasinerende og spennende.

Med et digitalt mikroskop kan man se selv de minste tingene i naturen som elevene finner i disse tider, noe som inspirerer til videre undring og forskning i klasserommet.

Med en bærbar pc og et digitalt mikroskop har jeg brukt å ta klassen med meg ut i naturen, eller så har vi tatt naturen inn i klasserommet og forstørre opp små planter og dyr. Gjør vi dette inne, kjører jeg visningen på projektoren, så alle kan se det samme samtidig.

Deretter kan vi lagre bilder av det vi ser i det digitale mikroskopet, som elevene så kan bruke i presentasjonene sine. Jeg har også laget film av bl.a. tanglopper, bladlus mm. med et slikt digitalt mikroskop sammen med elevene.

Og det som gir meg som lærer mest i slike situasjoner, er det å se iveren og gleden til elevene over de små detaljene de nå kan se. Det er sjeldent å se så mange ivrige 5. klassinger lete etter nye ting som vi kan studere i mikroskopet.

Mitt digitale mikroskop fungerer med batteri, og kommer i en egen transportveske. Det har også utskiftbar optikk, slik at det både kan brukes som et digitalt mikroskop sammen med enn bærbar PC og/eller projektor, eller det kan brukes som et helt vanlig lite feltmikroskop.

En ting er sikkert, jeg skal nyte våren sammen med mine barn mens vi utforsker planter og dyr som våkner til live i tiden fremover.

WHITEBOARDS - ET UNIKT, INTERAKTIVT HJELPEMIDDEL

Som dere sikkert har skjønt, så er de små whiteboardene jeg har skrevet om tidligere, mitt favorittpedagogiske verktøy. 

Med disse får jeg en unik oversikt over kunnskapsnivået i klassen, og en umiddelbar tilbakemelding på hvem som har forstått læringsmålet vi har jobbet med, og hvem som trenger ekstra veiledning før de mestrer det.

Det er ikke å stikke under en stol at man i en vanlig undervisningsøkt ikke har anledning til å stille spørsmål til alle elevene hver time.

Mange lærere har som mål at alle elever skal bli stilt minst 4-5 faglige spørsmål i løpet av dagen, og i en klasse bestående av eksempelvis 17 elever, betyr det i snitt at læreren i løpet av en 6 timers skoledag stiller totalt totalt 11-14 faglige spørsmål hver time, totalt mellom ca 70-85 faglige spørsmål pr dag. Noen ganger kan man få tid til å stille flere spørsmål, andre dager mindre, alt etter hva man arbeider med.

Problemet er imidlertid det at det ofte er de samme, faglig sterke elevene, som oftest ender opp med å svare på de faglige spørsmålene man stiller i løpet av en undervisningstime. Elevene som føler seg usikre på læringsmålet unngår ofte å rekke opp hånda, og avstår gjerne fra å svare om de blr spurt direkte.

Det er nettopp her bruken av de små whiteboardene jeg bruker kommer inn.

De fjerner for det første vegringen mange elever har mot det å forsøke å svare, da alle som sagt svarer samtidig. Det gjør at situasjonen gjerne føles mer ufarlig, og de prøver etter beste evne å svare på spørsmålet.

Samtidig har vi jobbet med at det skal være høyde for å svare feil, for det vi driver med er trening på kunnskap og ferdigheter, og det er et konsept som alle aksepterer, da de kjenner igjen tankegangen fra lagidretter mange av de aktive i klassen driver med på fritiden.

Hva er så resultatet av å bruke disse whiteboardene?

Jo, om jeg stiller i snitt 12 spørsmål i løpet av 1 time, så har jeg mottatt 204 individuelle svar bare i løpet av den ene timen, noe som gir meg en god indikasjon på mestringsnivået i klassen.

I løpet av en dag med bruk av whiteboardene i hver time, gir det meg i snitt 1 224 kontrollpunkter på hvor elevene står i forhold til de ulike kunnskapsmålene vi har jobbet med i løpet av dagen.

Og slik kan man fortsette å sammenligne kontrollpunktene man får med bruken av disse små whiteboardene, mot den tradisjonelle spørsmålsstillingen man ellers må benytte i undervisningen.

I løpet av 1 skoleår på ca. 180 dager, så har jeg med bruk av whiteboardene faktisk 220 320 kontrollpunkter knyttet opp mot elevene hvor jeg gjennom faglige spørsmål kontinuerlig får en umiddelbar tilbakemelding på hvor de står sett i forhold til de ulike kunnskapsmålene vi jobber med.

Pr. elev betyr det at jeg, ved å stille hver elev opp mot 12 960 faglige spørsmål pr. år, har en svært god kontroll på den faglige utviklingen. På den måten kan jeg på et tidlig tidspunkt sette inn tilpasset veiledning der jeg ser at det fra tid til annen er behov for litt ekstra faglig oppfølging.

Dette står i sterk kontrast til et gjennomsnitt på i beste fall rundt 900 faglige spørsmål pr. elev pr. år ved bruk av vanlige faglige spørsmål og svar i undervisningen. Virkeligheten er vel mere at dette tallet for de fleste er langt lavere, mens det for enkelte faglig sterke er langt høyere, noe som ikke er å unngå i en vanlig undervisningssituasjon.

Her er en kort liste over hvilke fordeler bruken av slike whiteboardtavler kan gi i en undervisningssituasjon;

• De "kobler" lærer og samtlige elever sammen i en en-til-en situasjon samtidig.
• Mangedobler elevdeltakelsen og responsen fra hver enkelt elev.
• Forenkler elevenes direkte engasjement i undervisningen og sørger for at hele klassen deltar aktivt.
• Er et flott verktøy for å sjekke for elevenes forståelse.
• De gjør det lett å foreta rettelser i elevenes feilmønstre, som så raskt kan kontrolleres på nytt.
• Gir en umiddelbar tilbakemelding til både lærer og hver enkelt elev etter studieøkten.
• Som lærer kan man raskt sjekke elevenes nåværende kunnskapsnivå.
• Det er en lavterskelmetode for elevene å svare på spørsmål fra lærerene på.
• Rask og effektiv metode for å rette eventuelle misforståelser etter en undervisningsøkt.
• Forbedret elevenes faglige ytelser.
• Bidrar til en positiv forsterkning og samspill med elevene.
• Billig. Kostnader mindre enn stadig å kopiere arbeidsark.
• Felles korreksjon av de vanligste feilene man ofte får i forbindelse med de ulike kunnskapsmålene.
• Motiverer og får elevene til å engasjere seg.
• Skaper en god gruppedynamikk som oppmuntrer og støtter elevenes innlæring.
• Gir et positivt gruppepress når elevene mottar positiv forsterkning.
• Elevene viser tydelig entusiasme med det å få det rette svaret og anerkjennelse for forståelse.
• Positivt, ufarlig konkurranse elevene imellom om det å være med blant de med rett svar.
• Øker den generelle trivselen, og legger opp til en god variasjon i klassearbeidet.

Og det beste av alt er at de ikke krever noen som helst form for forberedelser fra lærerens side. Spørsmålene kan man stille direkte uten noen som helst form for forberedelser, og kan legges inn der det måtte passe i løpet av undervisningsøkten.

Jeg har i min søken etter ulike pedagogiske verktøy derfor heller ikke kommet over andre alternativer eller metoder som kan forevise en slik fleksibilitet og resultater sett opp mot det å ha en fortløpende kontroll over samtlige elevers faglige nivå og ståsted.

Dette er et resultat som ingen interaktiv tavle, multimediapresentasjoner eller andre digitale læringsplattformer til flerfoldige tusen kroner kan forevise.

Denne ideen er egentlig langt fra ny, det er i grunnen bare snakk om en modernisert utgave av de små krittavlene som elevene brukte på skolen allerede på 1800- og godt inn på 1900 tallet.

Slike whiteboardtavler koster knapt noen hundre kroner pr. klassesett, er ikke avhengig av hverken dyre projektorer, programvare eller strøm for å kunne gjøre undervisningen interaktiv for alle elevene.

Og det beste av alt, de kan brukes i alle klasserom, uavhengig av lerret og projektor, de kan brukes i gymsal, musikkrom, de kan brukes ute i skolegården, på ekskursjon, ja stort sett der man kan sette seg ned å kjøre en rask kontroll på om elevene har fått med seg det man har arbeidet med.

De kan brukes for å forsterke det faglige, og de kan brukes som en avveksling til undervisningen i form av ulike quiz'er, og ikke minst, elevene storkoser seg når de ser at det er tid for whiteboardene!

Bedre enn det kan det i mine øyne faktisk ikke bli!

BRUK AV BRETTSPILL SOM ET PEDAGOGISK VIRKEMIDDEL

En annen aktivitet som jeg har brukt en del i undervisningen, er egenproduserte brettspill.

Dette er noe elevene har satt stor pris på, hvor de får et avbrekk fra selve undervisningen, samtidig som de trener på de ulike kunnskapsmålene vi har jobbet med.

Jeg har egne maler for selve spillkortene, og elvene får selv i oppgave å lage spørsmålene vi skal bruke etter hvert som vi jobber oss gjennom de ulike kunnskapsmålene.

Disse skriver vi å in på spillkortene, som kopieres opp, og kuttes til ønsket størrelse. Også her legger jeg inn enkelte generelle quiz- spørsmål som elevene kjenner igjen fra quizprogrammer for barn og unge på TV.

Dette er en sosial måte å trene inn kunnskapsmålene på, samtidig som de noe svakere elevene lærer av svarene de andre på spillgruppen gir.

Jeg har brukt dette opplegget bl.a.i samfunnsfag, historie, geografi, RLE og engelsk til stor begeistring blant elevene. Mange har faktisk jobbet sammen hjemme, og satt opp spørsmål som de vil ha med på neste spillbrett.

Det gjør godt å se elever levende engasjert over spørsmål om f.eks. Moses, engelske gloser og norkse fylker.

KUNNSKAPSQUIZER SOM EN INTERAKTIV LÆRINGSARENA

Vi lever i en tid hvor elevene har blitt storforbrukere av nye, interaktive medieplattformer. 

For å møte elevene på deres egen arena, har jeg de siste årene tatt i bruk ulike interaktive undervisningsmetoder for å engasjere elevene på deres egne premisser. 

En av disse metodene har vært å bruke kunnskapsquizer som en del av selve undervisningen.

Det er ikke å komme fra at vi står ovenfor en krevende oppgave når vi skal formidle kunnskap til dagens elever som vokser opp i en mediehverdag, full av ulike sosiale og interaktive underholdningsplattformer.

Dette krever etter min mening at vi som lærere også må benytte nye, og helt andre hjelpemidler i undervisningen.

Derfor har jeg de siste årene tatt i bruk ulike typer quizprogram som en del av undervisningen. Ofte har dette vært i form av en fredagsquiz, der klassen er delt i to team som konkurrerer mot hverandre på en vennskapelig måte.

Før det ringte inn til 3. time hver fredag, rigget jeg opp klasserommet til et eget "quiz- studio", med teambord, duker, resultattavle og 12 trådløse buzzere for 6 deltagere på hvert lag. Jeg har flere ulike resultattavler som fortløpende viser stillingen mellom teamene, så uansett om vi har projektor på rommet eller ikke, ja så kan vi arrangere en kunnskapsquiz når det måtte passe oss.

Jeg har også arrangert slike kunnskapsquizer på påskefjellet i hytter uten strøm med dette utstyret, til stor begeistring både for store og små.

Hva er så fordelene med denne måten å jobbe med repetisjon av kunnskapsmålene på?

• - For det første, så opplever jeg at alle elevene forbereder seg så godt de kan til fredagsquizen.
• - For det andre er det ingen som føler seg som "tapere", da det er flere på teamet som deltar i quizen samtidig.
• - For det tredje sitter resten av klassen som tilskuere og meddommere, og kontrollerer alle avgitte svar underveis i quizen

Dette er en sosial læringsmetode som benytter virkemidler elevene er vant til å se i sin mediehverdag, men som de før nå ikke har kunnet tatt aktivt del i. Dette har økt elvenes motivasjon til å delta aktivt i undervisningsøktene vi har forut for fredagsquizene.

På denne måten så jobber vi med kunnskapen på flere plan, noe som gjør at alle i klassen deltar aktivt på lik linje under konkurransene.

Jeg legger også her inn ulike overraskelsesspørsmål av den typen som elevene er vant til å se på NRK's Superquiz.

Resultatet er engasjerte elever som higer etter ny kunnskap, og som deltar aktivt under repetisjonsrundene vi har rett før fredagsquizen!

Jeg vet i alle fall at det er en 6. klasse på Mære skole som savner fredagsquizene vi hadde sammen…